På gamle stier er det godt å vandre.

Det er som tryggheten kommer med trærnes sus og gress og buskers hvisken om et ”velkommen tilbake Flabben, vi har savnet deg”.

Det gjør godt å innbille seg slike ord når jeg igjen besøker skauen som jeg lekte i hver eneste dag som guttunge og litt opp i tenårene.

DSC06135 copy

Jeg tar ikke den vanlige innfallsporten i dag, jeg bruker den veien Arnt, min kamerat og følgesvenn i skauen brukte og så møttes vi på Utsikten eller det som var tilholdsstedet vårt for tiden. Det varierte jo litt det.

Men jeg blir trukket ned mot Svarttjern selv om jeg vet det blir en litt fram og tilbake vei for målet mitt. Men Svarttjern har en egen tiltrekningskraft på meg. Det var her jeg møtte ”Urmannen” fra den tidlige konkurransen vi hadde her på VGB i 2006. Det var mange som mente dette var det beste innlegget, men jeg postet det etter tidsfristen gikk ut, beskjeden som jeg er ;-)

DSC06136 copy

Svarttjern ligger der mørkt og stille i denne gråe høstdagen så jeg svinger rundt opp mot Utsikten for å filosofere litt. Jeg hadde vært på fetter og kusinefest kvelden før og det ble jo noe mimring om vårt opphav. Jeg holdt selv et potpouri over våre foreldresøsken og våre besteforeldre ved taffelet og det er vel det som gjør at jeg setter meg ned på en av benkene her i dag. Det er ikke planlagt, men det bare ble slik.

DSC06130 copy

Jeg ser ned til furua som vi brukte som snarvei ned fra fjellet og Sjøstrandblokkene står der som et monument over en kåt arkitekt som ikke tenkte på utsikten fra Utsikten.

DSC06132 copy

Men jeg ser jo selvfølgelig ut i havet forbi den vakre Sandefjordsfjorden og alt det som en gang var fremmed under den horisonten.

DSC06133 copy

Jeg får øye på en liten gulnende eik og lurer på hvor lenge den må stå for å nå de dimensjonene som Mosserødeika har. Den store majestetiske eika som sto nede i gata hvor jeg trådte mine første leveår sammen med Bestefar. Den blir nok aldri like stor oppe på fjellet her, men den kan jo drømme.

DSC06141 copy

Da jeg går ned igjen blir det den vanlige veien mot Svarttjern og høsttegnene avbilder seg på skogsbunnen også. De står ikke evig soppene heller når temperaturene synker mot null nattestid.

DSC06134 copy

Jeg har tid til litt flere besøk denne søndagen og kjører ut og tar en liten skogstur til nok et kjært minne fra barndommen, Brooklyn Bridge. Den står der i sin noe skrøpelige forfatning, men det har den gjort nå i åtti år og den står der nok noen tiår til.

DSC06145 copy

På vei tilbake til min gode venns losji for denne helgen, så svinger jeg nedenom havna og jaggu kommer ikke hvalbåten Southern Actor inn til kai. Hadde det vært for femti seksti år siden ville den vært på ferd mot Sydishavet på denne tiden.

HvalfangerIvar copy

Og jaggu er det ikke en kjent gammel sjømann som hiver trossa på kai. Min yngste onkel opplever gamle minner blir til nye, der han er matros igjen.

Kjekt er det å se at ”nytt” og gammelt av Sandefjords rike sjøfartshistorie er representert med to båter med over tusen år i mellom sin virksomhet. Det mangler bare en helt ny en, men supertankere har det aldri vært i fjorden her selv om rederikontorene hadde flere av dem hvor de sendte sitt mannskap.

DSC06160 copy

Jeg føler at nå har jeg fått ladet minnebanken min godt nok og vender bilen mot middag og losji før hverdagen igjen dukker opp med nye arbeidsutfordringer.

Det gjør godt å vandre på gamle stier, det gir en fred og velvære som intet annet kan gi. Det er minner om trygghet, trivsel og lek som var med å forme denne dagdrømmeren som Flabben en gang i mellom synes å være.

Kanskje det er tid for noen nye eventyr igjen ………………

:-)

Link til: NIB – Sandefjord – I

Link til: NIB – Sandefjord – II

Tips oss hvis dette innlegget er upassende