Plan Norge og VGB sin bloggkonkurranse er i gang. Bruk din bloggside til å sette søkelys på jenters situasjon i Sør, og vinn en bloggtur til Afrika med Plan.

 

 

 

 

”Employ me Sir”,

 

ytret hun spørrende til meg mens jeg bremset ned for noen ungstuter som krysset veien foran oss.

Jeg prøvde å ikke virke forbauset over tilbudet, for det var det det var, et tilbud.

Såpass visste jeg etter flere år i arbeid og besøk på afrikansk jord. En ung jente som visste at hun kunne få noen dager i ”luksus” med god mat og drikke, kanskje bli spandert på noen godluktende presanger og forhåpentligvis ikke for voldsom sex hvis hun oppførte seg høvelig for denne mannen. For hun hadde nok kalkulert med at denne gamle hvite mannen sannsynligvis ville drikke noen øl og noen drammer på kvelden og så gjøre et dårlig utfall og kanskje fullbyrde en sexakt før han sovnet.

 

Hadde hun tenkt det? Eller var det slik jeg begynte å tenke så snart jeg forsto hennes tilbud?

Jeg håper hun er intelligent nok til å forstå at jeg ikke ”forstår” når jeg svarer henne at jeg bare er en turist og ikke kan tilby henne noen jobb.

 

Det hadde vært mange haikere etter veien, men jeg hadde bare plass til en og det gjorde det enkelt å bare passere de som sto og vinket en ned etter veien. Det var greiest slik, å ikke bry seg og bare cruise videre som den ”rike hvite mannen” de så haste gjennom Kalahari på vei til Maun.

 

Jeg hadde fått litt dårlig samvittighet av den unge gutten som sto og haiket oppe i Rakops, han skulle sikkert til Maun han og, men tankene og angeren hadde ikke kommet før det var ”for seint” å snu likevel.

 

Men her i Matopi hvor jeg skulle svinge av ned til hovedveien mot Maun, hadde hun stått aleine og haiket uten en masse bagasje som de fleste andre haikerne hadde med seg. Det var litt enklere å stoppe da.

 

Hun het Gladys fortalte hun meg og jeg humret forsiktig for meg selv da et slikt navn brakte meg tilbake til Nigeria nesten tyve år tidligere. En av Maggies venninner hadde hett Gladys og hun var den rake motsetningen til denne ganske pene sytten-attenåringen som satt her nå.

Gladys i Nigeria var pen på sitt vis hun også, men det var fordi hun alltid smilte og lo og lot sine minst hundre kilo med pupper og akterspeil disse foran øynene dine mens hun tok tak i sine attributter og gjorde noen obskøne bevegelser som ikke var til å ta feil av.

 

Det merkelig hvordan slike bilder plutselig kan komme som lyn fra klar himmel.

 

 

Men det gjorde også et bilde av Maggie som jeg hadde blitt så forelsket i. Et bilde om hvor sårbare og undertrykte de kunne være når de som representerte makten og en ”verdig” fremtid forlangte sitt.

 

Jeg husket hvordan Maggie kunne krølle seg sammen som en liten unge i min trygge favn og ønske seg den tryggheten som en evigvarende svøpe.

 

 

 

Det kom mange minner og mange tanker raste gjennom hodet mitt de få metrene det tok å passere ungstutene før vi svingte inn på hovedveien mot Maun.

 

”Nei jeg har nok ingen jobb til deg jeg” hadde jeg svart og spurte samtidig hvor langt det var igjen til Maun og hva slags by det var som ventet på meg der framme.

 

Hadde det vært en lettelses skuffelse å lese i hennes blikk? En lettelse over at hun ville slippe å utføre noe hun mislikte, men skuffelsen som gav henne muligheter til å oppnå andre ting som gjorde livet hennes ”rikt” og den statusen det ga henne i landsbyen?

Jeg vet ikke hva jeg leste i blikket hennes, men hun satt litt taus før hun begynte å prate om sine venner som hun skulle besøke og håpet at jeg kunne sette henne av nede i sentrum.

 

Hun ville betale med en tier da jeg slapp henne av, men den ba jeg henne pent om å bruke på noe annet da jeg så visst ikke var noen landeveistaxi. Og det var hun jo enig i.

 

Jeg tenkte litt på denne jenta og hennes situasjon da jeg lå i teltet og hørte på alle eslene, hundene og hanene som gjorde alt de kunne for at jeg ikke skulle sovne den kvelden.

Tenkte på hvor lett og påtvunget det kunne være i disse miljøene å betale for en ”bedre framtid” eller noen dagers luksus ved bruk av sin kropp. Hvordan det kunne komme dit hen at det var slik disse unge jentene hadde en opplevelse av at det var slik det skulle være.

 

Jeg visste i Nigeria at det blant mange rett og slett ble tatt for seg av jenter, mannens rett på et vis. Jeg hørte det på praten hos noen av våre ingeniører at de var ikke verd noe, at jentene var deres leketøy.

Jeg hadde jo trodd at i prostitusjonsmiljøene så visste man jo hva man gikk til, men var faktisk en av årsakene også at det hos noen var en oppfatning at mannen bare kunne ta for seg og jentene trodde at det var slik det var?

Jeg lå lenge før jeg sovnet den natta og jeg hadde vel ikke den reneste samvittigheten selv heller.

 

Jeg tok opp spørsmålet som igjen hadde reist seg i forbindelse med denne invitten vi bloggere har fått av Plan Norge og vgb, da jeg var på besøk hos min datter sist helg. Hun har jobbet og tatt hovedoppgaven sin på Nadheim kvinnesenter i Oslo og har jobbet blant prostituerte i Ghana. Hun kunne bekrefte at i Ghana var det nok noen som selv i rehabilitering og omskolering måtte betale seg til de plassene med seksuelle tjenester. Tjenester som de nå skulle vekk fra ved å utdanne seg eller omskolere seg så de kunne ha et respektfullt yrke og en inntekt de kunne leve av.

 

Som vi skjønner så er det en lang vei å gå, men vi kan hjelpe til på veien ved å belyse jentenes situasjon og hjelpe dem til å få den respekten som alle mennesker fortjener.

 

 

I couldn’t employ you Gladys, but I wish I could have had the ability to offer you a job.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende