Gledelig Jul kjære medbloggere,

 

Slik startet jeg julebrevet til dere for tre år siden også og hadde vel ingen anelse om at jeg skulle sitte her på julaften i 2009 og skrive nok et julebrev til dere. Ja jeg sier dere, selv om det er mest for meg selv jeg gjør dette.

Som jeg skrev den gangen, så er det en tradisjon for meg å skrive julebrev til venner, familie og bekjente rundt om.

Og det startet i Qattara Depresjonen i Egypt i 1989.

 

Med andre ord så har jeg et lite jubileum i år. Tjue år med julebrev er jo for så vidt en liten bragd i seg selv, da jeg vet mange sitter og venter på disse brevene og at jeg dermed gleder noen bekjente der ute.

Men det er altså dere, dere bloggere som jeg kjenner på godt og vondt, som jeg skriver til nå.

 

Det meste jeg leser her inne er heldigvis godt. Med gladhistorier om katter som kommer til rette, kjærlighet som blomstrer, vennskap som bli knyttet eller knyttet nærmere og gode utvekslinger av meninger om politikk, oppdragelse, sykdommer, sex og ”god knows what”.

 

Det vonde er for meg noen ganger uforståelig, da jeg ikke klarer å sette meg inn i depresjoner, frykt og angst, hvordan forhold blir brutt, sykdommer rammer en og dessverre når noen forlater oss på en tragisk måte.

 

Joda, jeg klarer å forholde meg til de siste nevnte tilstandene her, men jeg har problemer med all den tristheten som forekommer.

 

Er det noe som er feil med oss, har vi mistet evnen til å glede oss over livet?

 

Det er ikke lett å fatte for en som har opplevd det meste på godt og vondt, men som vil leve livet som noe prisverdig og for det meste, en deilig tilværelse.

Kan hende dere synes det er rart, men jeg er ærlig og sier at det takler jeg ikke alltid.

Jeg har nevnt det for Siskan noen ganger og jeg tror hun forstår meg bedre enn jeg forstår henne.

Vi har sterke og svake sider på like mange opplevelsespunkter, som vi er mennesker.

Vi er garantert forskjellige og vi er unike som individer.

 

I går kveld var jeg og mine døtre hos min ekskone på en hyggelig lillejulaftens hyggestund med god mat og godt drikke. Fire ”norrbaggar” i Sverige og bare jeg som nordmann egentlig. Men det var nærmest jeg som var mest Sverige-vennlig for vi minnet det som var og ”mine” jenter var selvfølgelig de som hadde sterkest minner. Selv den yngste som bare hadde bodd i Norge i seks år.

Men vi har med oss en arv som påvirker vår identitet og vår oppfatning av våre omgivelser som jeg tror blir sterkere i slike høytider som julen er.

Jeg er en stor tilhenger av tradisjoner og videreføring av arv som på et vis viser min identitet.

 

Jeg skal si ”mine” tre jenter viste det i kveld :-)

 

Har vi med oss noen arv her på vgb da, vi som har vært her i tre fire år?

Ser vi noen endringer og har vi opplevd det å stå opp for det vi har med oss som ballast?

 

Det er mange av oss som har trivdes i dette miljøet i lang tid og det er mange av de som har blitt satt på prøve av ”systemet” som har ”forenklet” vår hverdag i nesten like lang tid.

 

2009 har vel ikke vært et positivt bloggår?

Nei det har vel heller vært et helvetesår på bloggen.

 

At det fremdeles er dedikerte bloggere på vgb, er ikke på grunn av vgb-redaksjonen, men på tross av den. Vi har blitt skaltet og valtet med av en gjeng med ikke-kommunikasjonsevner og et fravær av teknisk support som mangler sidestykke i denne verden.

Jeg synes dette er en skam og jeg har vært tålmodig i hele 2009, men har nå mistet den nevnte tålmodigheten.

 

Hva vil de med denne plattformen? Og har vi ikke rett til å få vite det?

 

Jeg lar de spørsmålene stå åpne, for det er vi bloggere som har vist styrke og standhaftighet i dette og støttet oss på det samholdet som mange av oss har bygget opp her.

 

På godt og vondt.

 

Et julebrev avsluttes som oftest med en nyttårshilsen og det bør vel dette også gjøre da jeg har for evne å se positivt på framtiden selv om jeg vet den ikke alltid fører noe positivt med seg.

 

Jeg har et ønske, kjære Magne, at vi kan fortsette og helst forbedre vårt miljø her inne på vgb, at vi kan ferdes på lettest mulig måte mellom hverandres lille hybel (det trengs store forbedringer) slik at vi kan slå av en prat, at vi kan utfolde oss med bilder og illustrasjoner uten å måtte be på våre knær om at det går bra nå, at vi kan laste opp våre videoer slik at alle kan nyte godt av dem og at vi kan ha meningsutvekslinger i harmoni uten alt for mye fiendskap.

Det siste skal vi klare hvis dere (vgb) fikser de første punktene for oss.

 

Da skal vi gi dere (vgb) og hverandre et flott og fremgangsrikt nytt år i fordragelighet med diskusjoner og debatt, innlegg om tristesse og humor, med bilder og illustrasjoner og en videosnutt i ny og ne som dere (vgb) og alle vi bloggere kan være stolte av.

 

Klarer dere (vgb) ikke det, så går 2010 over til det året da VGB gikk over i historien.

 

Men vi skriver julen 2009 og vi har hvit jul over det ganske land, i hvert fall er det det på utsiden av vinduet her, hvor jeg sitter midt i syd-sverige og drikker mellanøl.

 

Jeg ønsker dere alle en gledelig jul med massevis av kaloririke klemmer og god mat med julmost och Jansons fristelser eller god gammeldags norsk julemat, og et fantastisk nytt år med et fyrverkeri av en forside og en portal som åpner seg ved det letteste trykk.

 

Skjer ikke det? Ja så sier jeg farvel.

 

På gjensyn?

 

 

Ja vi satser på det ;-)

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende