Afrika uten elefanter og løver …………

er liksom ikke Afrika det, vil noen hevde. Jeg kan forsikre dere om at Afrika er mye mer enn elefanter og løver. Jeg har jobbet på kontinentet i ganske nøyaktig ti år og besøkt det utenom de årene fire fem ganger. Afrika er lukt, rød jord, fremmed kultur og opplevelse helt forskjellig fra det man finner på de andre kontinentene.

Her ser vi fra en landsby i nærheten av Swaziland, mens under er det bosetning i nærheten av Ubizane Tree Lodge.

Det er jo  selvfølgelig det spennende dyrelivet vi tenker på, men skal du ha noen forhåpninger om å møte ”The Great Five”, må du nok befinne deg sub-Sahara for å støte på de flotte dyrene. Ja du må nesten være syd for ekvator også. Men du kan jo selvfølgelig klare det i Kenya, Uganda og Kongo sånn et par grader nord.

Men ingen unnskyldninger, vi var omtrent så langt syd i Afrika man kan komme og i et område som sjansen så absolutt burde være tilstede for et møte med de fem store.

 

Vi reiste fra Swaziland etter tre dager med golf, en tur som skulle ta tre til fire timer på vei ned mot Durban. Det tok oss seks timer da jeg måtte ut av vanen en gang i timen for å tømme en mave som allerede var tom. Jeg var matforgiftet og jeg kaster aldri opp, så jeg var dårlig.

Men vi kom nå fram til Ubizane Zululand Tree Lodge.

 

Vi måtte pakke ut på våre rom ganske så fort, for det var ikke så lenge til kveldens korte game-treck skulle starte. Vi fikk valget mellom en (sikkert) kjekk ung herremann eller en pen og søt ung dame som guide og valget ser dere her.

 

Vi kom oss opp i en stor Land Rover, noe jeg satte pris på da det er min yndlings 4×4.

Vi hadde ikke kjørt mange meterne før våre to Londoners så en fugl og alle kameraer skvatt opp. En fugl på størrelse med en spurv gjør seg ikke noe særlig på bilde når den er 20-30 meter borte. Så min kamerat Øivind som har flere år i bushen i Kenya og Tanzania, vår guide og jeg måtte da prøve å overbevise våre ”byasser” at vi nok ikke fikk se mye hvis vi skulle stoppe for hver spurv etter veien. Heldigvis rundt neste sving fikk vi se dette,

en flokk impalaer og noen kuduer. Litt lenger bort var det enda flere og da fikk jeg litt bedre vinkel for et godt bilde også. Det kommer fort noen greiner i veien med telezoom og ingen plass til å bevege seg. Men dette er jeg fornøyd med.

 

Vi kjørte litt rundt og speidet, så noen impalaer og kudu, men ikke stort mer. Vi skulle kjøre bort til et lite vann hvor vi håpet på nesehorn. På vei dit måtte vi gjennom et skogholdt og plutselig sprang disse tre fram foran oss.

Jeg fikk det travelt med å komme i posisjon, men det var ikke enkelt. Men jeg dro av noen ”skudd” i kjapp takt, de var allerede ganske langt av gårde og heldigvis ble det et ganske brukbart bilde.

Over ved vannet var det ikke mye og se, så vi stoppet og fikk fram kjøleboksen og fikk oss noe leskende mens vi speidet ut i bushen.

Som dere ser så er det ikke akkurat barnehagen som er på tur, kun to mann som er yngre enn meg.

Vi fortsatte vårt lille game-treck og snart begynte det å mørkne. Da vi kom opp på et område hvor det hadde pågått graving, det var lagt en vannledning over hele området til en større landsby i nærheten, så vi noe som rørte seg borte i veien. Da vi kom nærmere var det disse tre som gikk der og spankulerte.

En giraffmor og to kalver, visstnok ikke helt vanlig, men her var de da, så jeg fikk akslet meg i setet og vridd meg slik at det ble et bilde. Men nå kom mørket fort og alle håpet på den store afrikanske solnedgangen. Men hva skal åtte gamle karer med en romantisk solnedgang når det ”bare” er ei flott ung dame i nærheten. Ja vi tenkte sikkert hvert vårt og slik så solnedgangen ut.

Tilbake til lodgen var det en kjapp dusj og et par pils før vi skulle på middag i bushen. Mens Øivind var i dusjen og jeg satt å koste meg med en pils, fikk jeg noen assosiasjoner til tidligere tider og stunder under et mosquitonett et annet sted i Afrika, men med en snorkende Øivind i senga ved siden av, kom jeg fort ned på jorda igjen. Men senga var innbydende den.

 

Til bushen vi dro, for å spise en bedre middag. For de som ikke har vært i bushen etter mørkets frambrudd, eller vært dypt i en norsk skog i den mørke årstid, kan jeg forsikre dere om at det er mørkt. Skikkelig mørkt. Så det var et flott syn som møtte oss i bushen på vår ”restaurant”.

Personalet hadde stelt i stand en masse med god mat og vi koste oss riktig så godt.

Magen min hadde vært fin siden vi ankom Ubizane, så det skulle smake godt med litt mat.

Morgenstund har gull i munn, heter det. Men når klokka er kvart på før fem og det er fem seks grader ”varmt” smaker det godt med kaffe. Nå skulle vi ut på ”morning game-treck” lengre vekk fra lodgen og inn i parken på østsiden. Ut på highwayen i åpen Land Rover og som sagt fem seks grader, det er en kald fornøyelse.

Som en av London’erne sa:”Can’t be any fucking African animals out now, the lions gonna freeze their fucking balls off”. Og han kunne jo ha litt rett i det.

Da vi er på vei i bushen igjen, følger vi snart en hyene en god strekning, men det er på andre siden av bilen for meg og litt nedenfor oss. Jeg får bare ikke inn et skudd.

Vi ser flere groper hvor nesehornet har markert og gjør sitt morgenstell, og plutselig i krattet på min side dukker det opp.

 

Det er bare jeg som ser det og heldigvis får jeg gitt signal til å stoppe. Du hyler ikke ut STOPP!! når det ikke er mer enn femten meter til et dyr som kan stange og velte en bil som om det skulle være en pappeske. Men vi ser på hverandre ”Rhino’en” og jeg,

helt utrolig, og så sto det bare der og skjønte liksom ingenting. Bare pustet ut frostrøyk og tenkte på om den skulle gi oss en omgang.

One great one down and four to go.

Vi måtte videre etter å ha beundret dette dyret i flere minutter. Til underretning så er dette et hvitt nesehorn og det ser man tydeligst på den rette snuten og tre tydelige ”humps” på ryggen. Den er også som regel litt lysere, men den hvite kan være nesten svart, og litt ”roligere” enn den svarte som har spissere snute.

Igjen så er det faktisk jeg som får øye på dyr, men nå ser de andre også andre dyr.

både nyala og bøffel dukker opp nå.

Det gjør også kaffetørsten, så vi raster et drøyt kvarter. Vi har ”two down and three to go”.

Guiden vår forteller at det er sett elefant ikke så langt borte, men på områder som er et stykke unna der vi kan kjøre. Vi må bare håpe på at vi får øye på noen.

Vi begir oss på vei og nyalaer dukker igjen opp.

Det klødde nok i avtrekkerfingeren til Øivind, han vet hvor godt dette hadde smakt på grillen.

Da vi svinger av i et kryss, får vi øye på en hyene igjen som ligger og sover nede i et tørt elveleie. Jeg får igjen et brukbart bilde av alle de jeg tok mens guiden vår forteller at dette sannsynligvis er en lederhunn da det er hunndyrene som er leder blant hyenene.

Og en av grunnene til det er at ved siden av sitt eget kjønn som vi kan se på bildet så har hun også et ”lurekjønn” med ”nøtter” og en medbrakt dildo som hun nok dessverre ikke får brukt slik hennes tobeinte søstre i vesten ville gjort, men det gir henne i hvert fall status som leder og sikkert maten servert på bordet hver dag.

Så dukker det også opp en ensom bøffel på ei slette.

Jeg husker dessverre ikke hva disse ”lonerne” blir kalt, men de er om enda farligere enn oksene som fremdeles lever i flokken.

Vi tror vi ser elefantene som guiden har blitt fortalt om, men det er bare bevegelser mellom trærne flere hundre meter borte.

Men litt nærmere i en åsside, kommer disse til syne.

Ikke lette å se, men en nesehornfamilie. Vi ser moren og kalven litt tydeligere her

hadde det ikke vært for den hvite eggrett-hegren, så er det ikke sikkert vi hadde sett dem i det hele tatt.

Vi aner at det er flere dyr bortetter åsen som ligger nordvendt og badet i sol, og riktignok rundt nok en sving ser vi flere dyr stikkende opp av bushen.

De er langt unna, men vi speider og ser og prøver å finne ut hvor mange det er.

Vi kom til at det måtte være åtte ti stykker. Her har vi noen av dem.

Men det er flere dyr der inne, men de er ikke lett å få øye på. Du kan jo prøve.

Det er tydelig at dyrene vil ut i sola og varmen for ikke lenge etter vi har passert giraffene treffer vi på en bøffelflokk.

Jeg ser det er et par store okser i flokken og håper å få noen gode skudd inn på en av dem. Jeg forstår godt jegeren nå, man ser dyret, men det er mange kvister mellom rifla og brystet som kan gjøre skuddet til et dårlig treff. Men dette skal jeg ha. Og et lite sekund er det bare Kafferbøffelen og jeg i hele verden. Jeg føler en enorm kraft i mellom oss samtidig som jeg er ynkelig liten.

Takk for øyeblikket ”Kaffer”

Den andre oksen har ikke den samme status og det ser vi tydelig der han spankulerer rolig av sted med en blindpassasjer og signe baller.

Vi drar oss videre mot slutten av turen og ser flere av antilopene inne i bushen, men ingen elefanter. Løver og leoparder var nok i nærheten, men aldri i vårt synsfelt. Nå hadde ikke jeg regnet med å se leopard, da den nok er den vanskeligste å oppdage blant de fem store, elefant og løve kanskje.

I porten ut av parken dukker disse vortesvinene opp, tydeligvis nesten tamme der de svinser rundt parkeringsplassen.

Men vi så da flere dyr på vår afrikatur, men det var på golfbanen.

Du gikk ikke inn til krokodilledammen hvis du slo ballen dit. Da var det bare å droppe en ny ball og ta din straff. Bavianene, ja de holdt seg på god avstand.

Tydelig at ingen hadde falt for fristelsen å mate dem.

Dere får ha takk for turen. Jeg håper at noen av bildene var av interesse og brukbar kvalitet. Det er ikke like enkelt å ta gode bilder når du sitter fast i en bil og mange andre også prøver å få et godt motiv. Men ut fra forholdene så er jeg fornøyd.

Takk igjen Kaffer, for at du ga meg et stort øyeblikk :-)

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende