Mitt første barnebarn kom til verden for fem år siden,

Sjette februar sier min datter at det var, mens jeg holder på den syvende. Uansett uenighet om datoene, så er vi i hvert fall enige om at det var på tide. Nitten dager på overtid og ei jente som begynte å bli passe lei.

Jeg var i grunn ganske lei jeg også av å ta med meg sigarer på Leman Bar hver kveld, så etter ei uke ba jeg jentene om å la de ligge bak disken. For poden måtte jo krympes på skikkelig vis når han endelig så verdens lys.

Det var ikke hver kveld jeg var på Leman Bar da, men vi hadde gjort det slutt Elena og jeg og Dima, min gode venn og spillepartner i biljard, hadde ikke så lange kvelder på jobben lenger.

Det ble noen turer på Leman ja.

Jeg ringte datteren min annenhver dag og fikk noen meldinger fra eks’en om hvordan den gravide taklet hverdagen. Vi var begge to spente på dette med at vår eldste datter skulle bli mor, da hun hadde nok å stri med fra før både fysisk og sosialt. Men vi visste jo at hun var tøff, så hun fikser nok dette og. Men vi var spente. Og mer spent ble jeg også etter som tiden gikk og ingen beskjeder dukket opp om noe barnebarn.

Nå tenker dere at jeg sikkert kunne ha vært der hos henne som en god far sikkert ville vært, men jeg befant meg omtrent på andre siden av jordkloden og ni tidssoner borte.

Som jeg har nevnt, så ble det mange turer til Leman Bar og denne torsdagskvelden var intet unntak.

Vi tok det pent med tilmålt drikke slik at vi ikke ble tatt i kontrollen i porten på jobb dagen etter. Vi hadde nulltoleranse i prosjektet. Men av en eller annen grunn ble Dima og jeg ganske så enige om at vi sikkert kunne komme litt seint på jobb i morgen. Det var jo snart helg :-)

Det ble noen runder ”eight-ball” og plutselig har klokken passert midnatt. Vi småprater litt med damene som lurer på når jeg skal bli ”Bestefar” og de får det samme svaret som de har fått i snart tre uker.

”Åååå, en av de første dagene, tenker jeg” og skuler ned på sigarene som ligger der og venter.

Dima og jeg gjør oss klar til å dra og Dima ringer etter en av Taxikameratene sine, da plutselig min private mobiltelefon gir fra seg de vanlige signalene om at en melding har kommet.

Klokken er halv ett på natten den syvende februar og meldingen lyder som følgende.

”En fin gutt ble født for to minutter siden. Gratulere Bestefar”.

Og Taxikameraten til Dima måtte vente en sigar og et par akevitts tid før han kjørte oss til leiren.

For meg så ble mitt barnebarn født den syvende februar, mens for de andre i familien er det den sjette.

Men dette bildet er tatt 01.00 den syvende februar.

06.02 012

 

;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende