Det skulle jo egentlig vært et julebrev dette her,

Men slik ble det altså ikke. Det som kunne blitt en tradisjon, ble ganske enkelt brutt av meg selv. Ja for vi kan vel kalle det begynnelsen på en tradisjon hvis ”brevet” kommer på samme tid for tredje gang?

Vel, i år ble det et nyttårsbrev da tiden ikke strakk til på julaften. Det var visst noe JuleFlabbelender som kom i veien. Tenk at et bloggeår for meg skulle avslutte på den måten, det hadde jeg aldri trodd.

Totusenogåtte ble for mange et friskt bloggeår. Det ble selvfølgelig det første året for mange og det siste for noen også. Noen kommer og noen går som vi sier. Jeg klarer i hvert fall ikke å holde styr på det, da jeg er inne og leser og kommenterer hos mange, men klarer ikke å følge dem opp.

Men noen legger igjen såpass tydelige spor at jeg finner dem igjen.

En av dem var ei rappkjeftet trønderinne som fremdeles er rappkjeftet og skriver innlegg raskere enn dyra hennes tømmer matfatet.

Jeg husker godt første gangen jeg ”hilste” på henne i et innlegg om å bruke ”nick’et” i innleggstittelen, noe jeg ikke er så veldig stor fan av kan man si. Men hun sparket fra seg i innlegget som om hun hadde vært en gammel traver på vgb i flere år, når hun så vidt hadde vært her i flere uker.

Sånt no’ likær jæg ser’u ;-)

Men ikke alle traver og sparker like godt, og det ser vi til stadighet.

Det hender det er noen som springer rundt i ureint trav hele tiden og lager kvalme. De vet det vel selv, men det er merkelig da de fleste av oss lærte å krabbe før vi kunne gå, mens det altså er noen som klarer å komme seg rett i det ureine travet.

Nå ja, jeg håper de fleste traverne her inne vet at slike blir disket.

Det er også ei anna ”trønderveitj” som har satt spor etter seg her inne og det gjennom sine innlegg om sin sønn som lever i et ”narkohelvete”, slik fortoner det seg i hvert fall for meg. Det har vært godt for meg å lese hos henne i perioder, for jeg må innrømme at jeg har hatt og har fremdeles vanskeligheter med å se de problemene med empati og utstrakte armer. Det er ikke så lett når jeg lever etter en for meg enkel leveregel, at jeg skal stå til ansvar for egne valg.

Og det mener jeg andre også skal.

Men denne trønderveitja har i hvert fall fått meg til å tenke og å bevege meg i en litt annen retning som var delvis staket ut på forhånd.

Men retninger og navigasjon vet jeg litt om da jeg har jobbet med det meste innen oppmåling og vært avhengig av å vite hvor jeg til stadighet har vært og er.

Det er ikke like lett bestandig det, å vite sitt ståsted. Jeg har ved flere anledninger måttet su og tygge litt på serverte karameller her i vår bloggverden for å egentlig finne ut hvor mitt ståsted i forhold til mange saker virkelig har vært og er.

Ja det har vært et spennende bloggår med spennende nye bloggere.

Det kom også en, om ikke rappkjeftet, så i hvert fall med ordet løst sittende i sin penn og med en kone ved sin side, velsigne henne, som kom til å glede oss med sine skriblerier. Han hadde vært innom før, men det var denne våren han slo ut i full blomst. Videre fikk vi flere ut over sommeren som har gjort sitt til at sinnene har kommet i kok her, men kanskje det er flere av oss som bør ”vakne” her i vår kommentariver og ikke la oss provosere så mye.

Men det er jo artig da, å følge med fra gjerdet noen ganger ;-)

Høsten brakte med seg enda flere bloggere som har satt spor, og en av dem fra ”Junaiten” og en annen fra det høye nord. Hvis jeg husker rett, så er det i Buffalo og Kjøllefjord de bor.

Der ser dere, man blir jo til og med litt dikterisk på sine gamle dager av å lese her på bloggen.

Jeg begynte med å unnskylde meg for å ikke gi dere et julebrev på grunn av JuleFlabbelenderen, og den unnskyldningen får jeg bare holde fast i.

Men jeg vil si at det var en lærerik og spennende opplevelse som ga meg en masse tilbake fra dere og som gjorde at jeg satte krav til meg selv. Jeg klarte ikke å leve opp til alt jeg hadde satt meg fore, men det meste ble gjennomført.

På de 24 dagene fikk jeg 1180 kommentarer og ca 8000 sidehenvisninger på JuleFlabbelenderen. Det synes jeg var bra, selv om jeg hadde ventet litt mer trafikk.

Jeg la merke til at det var flere juleblogger som sleit og som til og med sluttet av i løpet av advent og det synes jeg var leit.

En av grunnene til det var nok at det ikke var noen henvisninger til ”julebloggene” fra ”Lesernes VG” eller at vi ikke fortjente noe bedre da flere her ble lei av dem rett og slett.

Men jeg synes det var skikkelig moro og jeg vil få lov til å takke dere som var trofaste og kommenterte daglig. Det var deres fortjeneste at jeg fortsatte og at jeg fant glede i dette dag etter dag.Takk skal dere ha!

Nå håper jeg dere har utført det dere skulle gjøre i 2008 og at det er nye oppnåelige mål som settes for 2009.

Tusen takk for et begivenhetsrikt år, dessverre på både vondt og godt, og så håper jeg vi får oppleve mest glede i det året som nå bare er timer unna.

Et riktig Godt Nytt År ønskes dere av Flabben

Tips oss hvis dette innlegget er upassende