Nyttårsaften tilbrakte jeg på La Gomera,

 nærmere bestemt oppe i fjellene på vestkysten i Chipude. Dit kom jeg om ettermiddagen på årets siste dag med en hilsen i baklomma fra min gode venn Carlos til eieren av hospitset jeg skulle bo på. Jeg hadde ingen bestilling å referere til, men bare en anmodning fra Carlos om å innlosjere meg.

Det var broren til eieren som tok i mot meg og han lyste opp da jeg overbrakte hilsenen fra Carlos. Carlos er litt av en stjerne i Chipude da det er hans hjemsted og nå er han viden kjent for å drive Tenerifes mest besøkte bar og restaurant. Jeg tar et innlegg om det litt seinere.

Chipude er et lite idyllisk sted med rundt femti hus langsetter den smale fjellveien. Hospitset Sonia er det lokale samlingstedet selv om det er to andre ”barer” rundt plazaen og kirken som ligger så flott til i den lille ”landsbyen”.

Det var flere tyske og hollandske ”vandrere” som også skulle feire nyttårsaften der oppe i fjellene og Mama Sonia hadde allerede startet med grytene da jeg slo meg ned ved baren og tok en Dorada. Det luktet himmelsk fra kjøkkenet og jeg gledet meg allerede til aftenens måltid.

Sønnen i huset kom med en liten skål med oppskåren chorizo og den var også hjemmelaget.

Den smakte himmelsk og mama Sonia smilte fornøyd ute på kjøkkenet da sønnen sikkert sa noe om at kameraten til Carlos himlet med øynene over den utrolig smakfulle chorizoen som var helt perfekt i konsistens også.

Morrpølse ryk og reis, det er spanjoler som kan spekemat.

De glade vandrerne satte seg til bords og jeg fikk et lite bord alene, ikke nødvendig å menge seg inn i festen enda, jeg skulle nyte.

Forretten var en suppe på bønner og erter og utrolig smakfull. Ja hjemmelaget suppe blir som regel det, når du ikke bruker for mye vann og lar den redusere en del.

Til hovedrett fikk vi mama Sonias paella og den var også full av himmelske smaker. Ja det smakte så godt at flabbemaven begynte å bli mett. Men det er jo alltid plass til litt dessert.

Og hvilken dessert. Det er ingen ting som smaker så godt som hjemmelaget is og bakverk og denne lune fruktterten med hjemmelaget vaniljeis ble prikken over i’en.

Carlos Primero ble følget til espressoen som blandet seg med rester av desserten.

Det ble litt miksing med hollendere og utveksling av erfaringer fra turer i den norske fjellheimen og plutselig så var klokken slagen og vi sto der med champagne og tildelte hverandre kyss på kinn.

Etter en stund tok jeg med meg en Carlos Primero og resten av flasken med Campo Viejo Reserva og satte meg på balkongen min og tente opp en god cigar.

Det var mørkt og det var stille. Ja det var så stille som jeg aldri har opplevd før. En absolutt stillhet og et mørke som ble brutt av veglysene som slynget seg bort fra Chipude.

Jeg oppdaget to svake lys ute i havet i sydvest og tenkte litt på sjøfolkene som var på veg til en ny havn der ute. Seile inn i et nytt år, forlate en havn og et gammelt år for så å ankomme en ny havn i et nytt år.

Tankene mine begynte å spinne i denne stillheten og minner kom fra bare noen dager tidligere da jeg feiret jul med døtre og barnebarn, lagde julemiddag med eksen og sendte julebrev til bloggere.

Jeg var inne i en melankoli og tenkte vel litt lenger tilbake og sendte de noen tanker de som ikke er her lenger, men jeg fikk øye på de lysene langt der ute over veglysene som slynget seg vekk fra Chipude.

Du er heldig Flabben, du kan sitte her og glede deg over tilværelsen, over hva du har opplevd både i kveld og i tidligere tider. Og du kan gjøre det helt alene på kanskje den største festdagen i året.

Vel, jeg hadde selskap av noen som ofte er med meg til Kanariøyene, nemlig Cohiba og Carlos Primero. Sammen tok vi noen minutter til og avsluttet natten med noen tanker om veien videre……………………………

 

DSC05239 copy

Tips oss hvis dette innlegget er upassende