Flere av oss har lest om Etosha inne hos Chiruru,

 

Nå skulle jeg få oppleve Etosha og få æren av å ta dere med til Chi’s bakgård. Jeg hadde sett fram til dette bloggtreffet lenge, ta del i Chirurus ”Mitt Afrika”, og bloggtreff ble det.

Men bloggtreffet er behandlet her.

Nå skal vi se på hva Etosha kan by på fra fredag til mandag i slutten av juli.

 

 

 

Men først litt om hvor vi er. Vi er i det nordlige sentrale Namibia i et stort nærmest uendelig flatt landskap. Det er den østre delen av parken vi ser på kartet under her.

 

 

Vi har campet i Namutoni den første natten, en fin camp som ligger på nedsiden av det flotte fortet som kjennetegner stedet.

 

 

 

Etter en rik frokost neste morgen henger vi oss på Chi og husbonden pluss deres gode venn ”The Vet” som vi har stiftet bekjentskap med inne på Chis blogg og kjører rundt Fischer’s Pan i det nordøstlige hjørnet av parken.

 

 

Vi ser sjakaler som lusker rundt i grasset,

 

 

zebraer som løfter på hodet og lurer på hvem som kommer der,

 

 

 

oryx som så absolutt hører hjemme i dette steppelandskapet,

 

 

 

giraff som holdt seg litt nærmere den høye vegetasjonen og tok seg noen turer på veiene,

 

 

 

bateleur som er en afrikansk ørn som i voksen alder får litt mer fremtredende farger enn denne ungfuglen,

 

 

 

gribb, som i dette tilfellet ser ut til å være en Cape vulture,

 

 

 

sekretærfugl som er noe av det mest afrikanske jeg kan tenke meg

 

 

 

og den vakre lilac-breasted roller som vi heldigvis fikk se mere til.

Ikke alle var like tilgjengelig for fotografering, men en 300mm telezoom ordner det meste hvis vi strekker resultatet en smule.

Vi stopper noen ganger for å få oppklaring i hva slags arter vi ser av fugler og Mark har god kunnskap på det feltet noe både Fetter’n og jeg setter pris på.

 

Etter runden rundt Fischer’s Pan setter vi kursen mot det sentrale Etosha og Halali. På veien skal vi passere noen vannhull og andre steder som våre kjentmenn leder oss.

 

 

 

Vi ser en del struts ute på gresslettene,

 

 

 

flere gnuer,

 

 

 

og enda flere zebraer, her med en heldig egretthegre med på kjøpet,

 

 

 

hartebeast som jeg tror heter kuantilope på et litt mer hjemmelig språk,

 

 

 

springbok og trapper.

 

 

 

I dette tilfellet en stortrappe som er den tyngste flygende fuglen vi har.

 

 

 

Ved vannhullene dukker det stadig opp kudu som disse to bukkene,

 

 

 

giraff som strever med å nå ned til vannet for å drikke og

 

 

 

fugler som hører til som duer og Helmeted guineafowl, en stor perlehøne.

 

 

Det er også ender, gjess og en liten type dykker ved noen av vannhullene og her har vi egyptgjess.

 

 

 

Nå først ser jeg springbok og impala sammen på turen min. Her i Etosha er det en Blackfaced impala som er litt mørkere enn impalaen i Kruger og det østlige Afrika.

 

 

 

Oryx synes jeg er utrolig flott med sine rette horn som de ikke feller,

 

 

 

giraff, oryx og en liten impalabukk såvidt jeg kan se.

 

 

 

zebraer skal ha vann de òg

 

 

 

og denne flotte kudubukken får følge av en oryx ned til vannet,

 

 

mens nok en giraff gjør et c-moment ved vannhullet.

En blir jo ratt tørst av å se på all den drikkingen og jeg håper at reisefølget ser at breiflabben trenger litt væske og ikke nødvendigvis vann. Så vi kjører til Halali og ser litt dyreliv på veien dit.

 

 

Jeg er heldig og får noen nærbilder på min vei,  

 

 

og denne sjarmøren her er bare vakker, noe annet ord har jeg ikke og den fortjener et bilde til synes nå jeg. 

 

 

Men vi kjører videre så jeg endelig kan få meg en øl eller tre.

 

 

Og her ved vannhullet i Halali får vi med oss den siste timen av dagslys mens vi lesker våre struper. Vannhullene ved campene er virkelig å anbefale.

 

 

Man kan få noen fantastiske øyeblikk med dyreliv og en afrikansk solnedgang. Vi var ikke oppe ved vannhullet i Namutoni, men ved de to andre.

Neste morgen ville Fetter’n og jeg se elefanter og vårt reisefølge, de stedlige representanter anbefalte et par vannhull og vi dro hver vår vei for å treffes et par dager senere.

På vei til et av vannhullene ser vi de vanlige sporene etter elefanter, nedbrekte trær og greiner, men ingen elefanter. Men vi får en bra plass ved vannhullet og har nok av dyr å se på.

 

 

Blandt annet en oryx med et horn og noen springbukker.

 

 

et par sjakaler som lusker rundt ikke langt fra de to bilene som er her

 

 

og perlehønsene våger seg fram når sjakalen er langt nok unna.

Men nå virker det som om det skjer noe her, og ganske riktig, der kommer de marsjerende de vi hadde sett sporet etter for en halv time siden.

 

 

De kom marsjerende som om de eide vannhullet og det gjorde de vel på en måte også. Jeg hadde i hvert fall ikke yppet meg.

 

 

Store som små stilte de seg opp og slurpet i seg.

 

 

Vi fulgte disse lenge i deres drikkerituale før de gikk videre etter et kvarters tid. Og da var det tid for oss til å reise videre også. Nå skulle vi til den sydligste campen hvor også det administrative av parken lå, Okaukuejo .

 

 

Men igjen ser vi mye dyr langs etter veien og fotoapparatet må opp stadig vekk. Noen ganger er man heldig,

 

 

og får en sekretærfugl på siden

 

 

eller bare noen kråker, men det er et mangfoldig dyreliv vi ser.

 

 

Ved flere vannhull dukker oryxen opp, men ikke alltid med passasjerer som denne, ja hva tror dere det er for slags fugl? Nei det er ikke ei skjære, heller ikke ei kråke (selv om det er det). Det er ei skjærekråke.

 

 

Strutsemor er også ute og spasserer og er litt blassere i fargen enn sin make.

 

 

Men de rager godt i terrenget disse store fuglene.

 

 

Men vi når da Okaukuejo før mørket faller på og får innstallert oss.

 

Vi får også kommet oss opp til vannhullet før det blir for mørkt og her er det en ung elefant som tar kveldsdrinken sin. Ja vi tok vel en vi og der vi satt. Men nå ble det fort mørkt.

 

 

En elefant kom listende i mørket og dermed skygget neshornet unna som vi utydelig kan se her.

 

 

Men nesehornet kom rundt vannhullet og ga oss en sjanse til for et mørkefotografi.

 

 

Det ble litt knuffing når de to første av disse elefantene møttes på deres “night out”, men det roet seg da tredje mann kom.

 

 

Men det ble morgen igjen etter at vi hadde opplevd to løver som passerte oss med ti minutters mellomrom seint i går kveld, men de var for langt unna i mørket til å få noen bilder. Men litt av en opplevelse.

Her er det nok noen som er glad for at ikke de var på løvenes vei i natt.

 

 

Jeg er ikke helt sikker på denne hauken vi ser sitte i greinene her, men tror det er en Southern pale chanting goshawk. Can you please confirm Mark?

 

 

May be this picture is better?

 

 

Denne afrikanske rødøyede “bulbul’en” slapp i hvert fall å havne i haukens klør.

 

 

Denne sandrypa passet nok også på hvor den hadde hauken hen.

 

 

Mens dette parret her ikke akkurat ventet sin verste fiende blandt fugler enten det var gribber eller hauker.

 

            

 

Med denne springbukken friskt i minne forlot vi Etosha National Park og var enig om at vi hadde hatt noen “dyriske” opplevelser.

 

 

Og utenfor gaten kunne vi få kjøpt med oss minner av ymse slag. Men vi hadde det meste av minner lagret digitalt og på netthinnens database for fremtidige drømmereiser.

 

Jeg håper dere har hatt en fin tur i Etoshas dyrerike som selvfølgelig er rikere enn dette sparsommelige utvalg.

 

Takk for følget.

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende