Ofte når jeg leser innlegg her på bloggen,

 

så får jeg assosiasjoner til hendelser som har skjedd meg selv eller at jeg bare blir minnet på noe av et bilde eller ord i innlegget.

Her for en uke siden så var det igjen vår alles kjære Chiruru som trigget et lite minne hos meg da hun viste oss valpen sin som nå sikkert har fått et velklingende navn.

Jeg hadde en opplevelse med hund i Syd-Afrika for drøye nitten år siden.

Jeg var på jobb rett på innsiden av fjellkjeden som delvis omkranser det sydafrikanske høyland.

Et vakkert landskap før du kom inn på det halvtørre slettelandskapet innenfor. Der var det bare flate jorder med corn så langt du kunne se.

 

 

Som dere kan se så er det fritt og godt her i et nydelig åpent landskap.

 

Jeg var chief surveyor på denne jobben som besto i å skyte seismic for spesielle mineralforekomster og derfor måtte vi inn på private områder en gang i mellom med våre kontrollmålinger.

Vi måtte inn på store private eiendommer, rancher som vi sikkert kjenner de som fra våre Hollywoodfilmer.

 

 

Og her passer det jo da godt med et bilde av en ridende Breiflabb i et privat viltreservat ikke langt unna der vi var stasjonert.

Vi hadde en ”permit man” som normalt var vår kontakt med grunneierne i området, men det var ikke alltid han var til rådighet når survey teamet trengte han, så da måtte jeg ta en tur opp til ranchen og sette mine blå øyne på en Afrikaans Boerkone og spørre så pent om vi ikke kunne få lov til å bare måle bittelitt mot dette signalet som sto på knausen der borte på eiendommen.

Jeg kjørte opp en lang flott ”drive way” og rundt huset til gårdsplassen og ”vindfanget”.

Det var en dørhammer på den flotte døren og den fikk tre harde rapp før jeg ga meg til å vente.

Trodde jeg.

Ikke før hadde jeg slått det siste slaget før jeg hører noe som hørtes ut som en bøffelflokk startet å løpe på den andre siden av huset.

Jeg visste i mitt stille sinn hva som var i ferd med å skje, det var noen afrikanske vakthunder på vei mot der jeg nå sto. Jeg har aldri vært rask til beins og det var noe som sa meg at det burde jeg ikke være nå heller. Faktisk Flabben, så burde du stå dørgandes stille.

Og det gjorde jeg da tre Rhodesian Ridgebacks rundet hjørnet i samme tempo som den karen under her.

 

 

De stoppet to meter fra meg på stive føtter og satte et like stivt blikk i meg og tenkte:

”Hmmm, det var en rar neger”

Jeg visste ikke hvor jeg skulle sette mine uskyldige blå, men heldigvis kom Boerfrauen ut og sier et eller annet forløsende slik at de satt seg pent ned. Omtrent som på bildet her.

 

 

Jeg fikk stotret fram min lille henvendelse og ønske om en bitteliten tur dit ned på knausen, jeg skulle være så forsiktig med ”crop’en” og hva det måtte være på hennes flotte jorder.

 

Så fikk de tre hundene noen flere forløsende ord og de tuslet glade og fornøyde fra åstedet og Boerfrauen var både søt og hyggelig og tilbød meg faktisk litt limonade for tørsten også.

 

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd hvis jeg hadde satt på sprang til bilen da jeg hørte hundene komme, men jeg er temmelig sikker på at jeg hadde ligget underst med et par kjever låst rundt et bein eller ei skinke.

 

De ser jo så søte ut disse hundene, særlig når de er valper, men de kalles ikke løvehunder for ingenting, det var nemlig den slags jakt de ble brukt til i forna da’r.

 

Ja han kan se søt ut han Flabben og i de rette omgivelsene, som her da han står i et mylder av cosmos flowers som faktisk var nede ved hovedveien helt for enden av denne eiendommen.

 

 

Om tre uker skal jeg spille golf ikke så langt unna her i Champagne sport & spa på andre siden av Randesberg ti mil unna.

 

Lurer på om jeg får noe møte med noen Rhodesian Ridgebacks da?

 

Fortsatt god sommer :-)

 

 

Hundebildene er lånt av “gotpetsonline.com”. Håper de liker litt reklame for sine valper.

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende