Nå sitter jeg her, nydusjet og fin,

med en nyåpnet pils av det slaget som mange liker å rakke ned på, men som faktisk er en god pils etter min smak. Ja det er en Ringnes, den første pilsen jeg drakk til Tippekampenes plinging og Rolf Hovdens noe beduggede røst på sort-hvitt ruta tidlig på syttitallet.

Hvorfor jeg ikke har min favorittpils, Grans Premium ved min side, er fordi jeg befinner meg inne i en liten Vestlandsfjord på jobb på en borerigg. Og der ligger det selvfølgelig ikke en Rema 1000 i det vegkrysset hvor bensinstasjonen og butikken befinner seg. Men heldigvis, de har øl på butikken.

Ja og så sitter jeg ikke nydusjet og fin når du leser dette, for dette er skrevet på lugaren i går kveld, fredags kveld, for jeg gidder ikke å gå ned i et av dagligrommene å se tv sammen med en mengde polakker og dansker. Nei jeg skriver heller dette innlegget.

Finnes det ikke norsk arbeidskraft lenger, går de alle på trygd?

OK, det var ikke meningen å være frekk, men det er faktisk lov å stille seg spørsmålet, for det er mye godt betalte jobber på verft og større utbygginger rundt om i landet. Gode vilkår og arbeidsrotasjoner er det også.

Men nok av det. Dere gidder jo ikke å lese om mine og andres arbeidsforhold når jeg først poster et innlegg etter tre og en halv måneds tørke.

Med andre ord, en skikkelig bloggtørke.

Sånn nyttårstørke har jeg jo hatt før etter en maraton med JuleFlabbenderen i tjuefire dager i desember, men i år tok det altså litt lenger tid enn de vanlige to tre ukene før jeg fikk summet meg til å logge inn på VGB.

Har jeg vært innlogget på vgb i den tiden? Jeg er søren meg ikke sikker. Jeg vet jeg har kommentert en håndfull innlegg, men det tror jeg for det meste har vært uinnlogget.

Vel alt har sin forklaring og årsak, og min er rett og slett tørke, tørke som i Sahara og det vet jeg hva er. Men det er ikke bare det, det er også vgb og dets bloggere. Eller skal jeg heller si, mangel på bloggere etter hvert.

Det var en del som forlot oss i høst og det lot jeg ikke gå upåaktet hen. Det var litt tumulter og noen såre kommentarer mellom meg og noen, men det tror jeg ble rettet opp og vi fortsatte å respektere og like hverandre som bloggvenner. Skulle bare mangle, noen av oss hadde jo blitt veldig godt kjent og likte hverandres tone, stil og adferd. Men det fortsatte å falle noen av lasset nesten hver dag, ja jeg har vært innom og kikket, og etter hvert som tiden gikk ble aktiviteten på vgb ganske så redusert. Det ble faktisk ganske dårlig med lesbare innlegg her etter hvert og de hang på forsiden i to tre dager som de gjør nå.

Aktiviteten på et lavmål, men jeg kan jo ikke akkurat kritisere det da, som ikke blogget eller blogger selv.

Nei flere og flere har funnet sitt nye tilholdssted utenfor denne portalen. BlogHog er en av dem, og der finner man igjen mange av de tidligere kjente fjes. Sjalle, sambygdingen som befinner seg rett ned i gata for meg, når jeg er hjemme, har kommet opp med et tilholdssted som har fristet mange, og jeg har også reservert meg en plass der. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle bloggen min der enda, men jeg finner vel et passende navn til mitt nick.

Breiflabben søker seg inn på nye farvann, noe han for øvrig gjorde i fjor også, men jeg har ikke vært så aktiv der.

A Taste of Honey som den bloggen heter, fikk ikke den starten jeg håpet på, men den kommer til å bli aktiv igjen ganske snart. Det er en engelskspråklig blogg og jeg kommer nok vesentlig til å blogge om reiser, reisebeskrivelser, reiseopplevelser og inntrykk som kanskje utarter seg til novelleliknende fortellinger. Ideene er der, men skrivekløen har ikke satt seg enda.

Jeg har gjort mange reiser og tilbakeblikk i den siste tiden, på disse årene jeg har tilbrakt på VGB og kommet fram til at nå er det tid for et lite adjø. Ikke noe stort og utbasunerende adjø med tilbakevendende kraft som vi har sett flere av de siste to årene. Nei kun en liten takk for meg og lykke til videre til dere som fortsatt holder skansen.

Jeg syntes det var passende med denne ”takk-for-meg-hilsenen” på denne dag, da det er fem år siden jeg postet mitt første innlegg her.

Det har vært en fantastisk tid og jeg har truffet mange fantastiske mennesker og fått relasjoner i det virkelige liv som jeg setter stor pris på. Kanskje vi ses et annet sted, hvem vet.

Smak og Behag kommer til å bestå så lenge VGB vil, jeg har ikke tenkt å slette en ”God damn shit”. Jeg har de fleste innleggene lagret i word og bildene de blir med videre, mens jeg, jeg vil være på reise på BlogHog på bloggen “The Journeyman” og  “A Taste of Honey”.

So long folks ;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende