Vi ser bilder fra Malta hver eneste lørdag på NRK.

Mesternes Mester utspiller seg på skjermen foran oss og vi følger kjente idrettsfjes på deres vei mot en idrettstittel litt utenom det vanlige. Vi får ikke så mange bilder og inntrykk fra øya, men vi kan jo ane sydenfornemmelser der vi sitter og vi ser fargerike båter og pittoreske bygninger hvor det sikkert er spennende smug med hyggelig uterestauranter og fristende vannhull.

La meg ta dere med til en litt annerledes tur til ferieøya Malta som ligger i det sydlige Middelhav mellom Sicilia og Libya. Med andre ord så burde det være behagelig varme for en nordboer det meste av året, bortsett fra midtsommers hvor det kan bli litt varmt kanskje, men overkommelig med bris fra havet det meste av tiden.

Som mange av dere vet, så jobbet jeg i Libya i min ”ungdom” og i Libya var det også en del Maltesere som jobbet. Vi hadde en warehouse ccordinator i vår avdeling pluss et par arbeidere. Tancred, warehouse coordinatoren bodde i samme villa som oss andre på engineering and construction og var en gentleman, men også en ”pain in the ass” til tider. For å si det sånn, så hadde jeg ikke så høye ønsker om å reise til Malta på ferie da jeg jobbet i Libya, litt på grunn av visse maltesere jeg kjente og fordi det var mange Libyere som ferierte der også.

Det siste jeg ville støte på var fulle Libyere som horet seg gjennom noen feriedager når de var ute og luftet sin muslimske lære.

Nei for meg sto ikke et besøk til Malta høyt oppe på lista.

Men likevel, så er det jo alltid en første gang for det meste og denne torsdagen på våren i 88 var intet unntak fra den regelen og jeg gikk om bord i et skinnende rent og blankpolert nytt fly i stallen til KLM, en Airbus i A-320 serien.

Nå flyr ikke KLM direkte mellom Tripoli og Valetta på Malta, det var noe vi alle visste. Vi skulle jo til Amsterdam og videre vi, men som sagt, det er alltid en førsteanledning for alt.

Jeg hadde for vane å tømme ryggen etter at ”Fasten seat bealts” signalet var slått av og vi var på tur vekk fra det Libyske fastland og på vei til fire uker fri med sivilisasjonens omgang med ens venner, unger og fysisk nærkontakt med en skjønnhet av det andre kjønn.

Så hvorfor ikke starte dette månedlige møtet med sivilisasjonen med en befriende tømming av ryggen og så kose seg med en cigar og et par drøye cognacer på en behagelig flight. Det var jo i den tiden da en flytur var en nytelse i motsetning til i dag hvor man må dele seter med all slags turister, rabatterte ”beach-bums” og fulle trøndere. Ja da, det er sikkert andre enn trøndere som er fulle på fly også, men jeg legger mest merke til dem av en eller annen grunn.

Men jeg hadde altså fått satt meg på ramma i dette etter tidens fly et stort og blankpolert toalett hvor jeg nesten følte det som den velkjente ramma hjemme.

Det tok ikke mange sekundene før jeg skjønte at det var noe som ikke stemte, jeg hadde tross alt en del hundre flytimer under vesten og kjente igjen lyder som ikke var slik de burde være nå. For istedenfor den vanlige cruiserlyden man vanligvis hører når vi har nådd den høyden vi skal cruise på, så hører jeg fremdeles kraftig akselerasjon og følelsen av at vi stadig stiger kraftig. Så kommer den velkjente ”pling-plong” lyden som varsler om informasjon fra cockpit.

”This is the Captai   ….. spraking i høytalere og bare bruddstykker som forty-xxxx thousand feet and …..mere spraking and engine …. pluss mer spraking” mens jeg gjør mitt fornødne.

Og så blir plutselig alt stille og det flotte blankpolerte toalettet blir stummende mørkt.

Ja ja, tenker jeg og tørker min bakende så rein som jeg kan og tenker tanken at de i hvert fall ikke skal finne meg med buksene fulle flytende i Middelhavet.

Jeg var faktisk helt rolig der jeg gikk ut og loset meg tilbake i mitt sete på business class.

”Please find your seat Sir” får jeg med meg der jeg setter meg ned ved siden av min gode venn Bob Russel som faktisk ved en annen anledning fylte buksene sine på en Twin Otter flight ut fra ørkenen en gang. Men det er en annen historie.

Jeg får overrakt kapteinens melding fra Bob da jeg forteller han at jeg bare fikk med meg bruddstykker av meldingen som kom over PA-anlegget.

Kapteinen hadde fortalt at de hadde problemer med høyre motor, de fikk feilmeldinger på dataanlegget selv om motoren riktignok ”virket” som den skulle. De hadde bare ikke kontroll i forhold til meldingene som de fikk på den gang det mest moderne og computerstyrte fly som var bygd.

De ville ikke returnere til Libysk luftrom og lande i Tripoli i nødlandingmodus og regnet med at vi passasjerer også gjerne ville prøve å komme sikkert på bakken på Malta isteden. Dessuten så har Valetta en av de lengste rullebanene i verden, fire kilometer lang.

Så skipperen skulle ta oss opp i over førtitusen fot slik at vi eventuelt kunne glide inn til Malta hvis vi ikke fikk kontroll på høyre motor.

De startet opp igjen, men høyre motor oppførte seg som et utemmet villdyr og måtte slukkes. Så vi flyr inn til Malta på en motor.

Kapteinen forsikrer oss om at dette er ingen ting å være bekymret for, men jeg la merke til at en del av passasjerene var mer enn normalt nervøse.

Vi har forholdsvis stor fart i landingsøyeblikket og brannbiler står på rekke og rad der vi fyker forbi dem, men får likevel stoppet før vi når enden av rullebanen.

Da vi etterpå har kommet oss inn i ankomsthallen og sitter samlet for mer informasjon, kommer kapteinen opp til oss og forklarer at han hadde alt under kontroll selv om det da tydeligvis ikke var en motor de kunne kontrollere. Derfor så måtte de sette den ut av spill.

Jeg forklarte han at jeg satt og tømte ryggen da det ble mørkt og stille og tenkte mitt, mens bare bruddstykker av hans melding nådde mine ører.

Han syntes jeg hadde tatt det hele med fatning og gliste litt da jeg fortalte ham at jeg ikke hadde noe imot å besøke Malta på KLM’s regning.

Så det var mitt besøk på Malta og jeg hoppet selvfølgelig på det flyet KLM satte opp for oss etter å ha drukket og spist en del på deres regning før jeg reiste videre mot sivilisasjonen som lå et par timer lengre nord.

Overnattingen i Amsterdam på mitt stamsted Sonesta, ble som vanlig en fantastisk opplevelse :-)

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende