For trettito år siden sto Flabben og ventet på sin fagre brud.

Hun var sikkert like nervøs som han var der hun skulle gå opp kirkegulvet med armen i krok med sin far som sikkert hadde et par stive under vesten.

Vi fant fort ut at det var en smart dag å ha et bryllup på da vi ville ha fri dagen etterpå ”for ever”.

Nå ja, det ble da ni feiringer ut av det. Den tiende hadde jeg ikke så veldig lyst til å feire selv om jeg var hjemme fra jobb da. Hun hadde fått nok og dermed kunne Flabben spare de tyve tusen han hadde lagt til side til en ”nice rock” som hun skulle bære så stolt.

De tyve tusen ble heller til et armbåndsur som jeg fremdeler bærer så stolt og som sikkert den dag i dag stikker litt i siden når min fagre eks ser den og vet at hvis hun bare hadde holdt ut fjorten dager til så hadde diamantringen vært hennes.

 

Ja ja, den enes død den andres brød.

 

Men kjære bloggere, vet dere hvilken stor dag det var for det norske oljeeventyret da Flabben sto til alters.

 

Det vanker ære og berømmelse hvis dere kan svare på det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende