”Ngepi, I greet you”,

 

sa han da han møtte oss for vår solnedgangscruise på Kavango River.

 

 

”Hva svarer jeg til det da?” spurte jeg vår båtfører som viste seg å hete Columbus. Det kan jo være greit å ha navnet til en verdenskjent navigatør på en stor elv i det sydlige Afrika til å lose oss mellom flytende sivøyer, krokodiller og farlige flodhester.

”Ti’wana” sa han og henviste oss til et par brukbare stoler vi kunne benytte på ferden. Som skulle ta snaue to timer.

Vi måtte grave dypt i lommeboka for dette cruiset da det normalt skulle være for seks personer og nå var vi bare to som måtte dekke opp minsteprisen. Men det var jo bare en måte å komme oss ut på elven for oss og nå hadde vi sittet en hel dag i bil, så valget var lett.

Fetter’n og jeg rigget oss til med kameraer og kikkert og et par kalde øl fra cooler’n som Columbus så fornuftig hadde tatt med til oss på dette cruiset.

Det tok ikke mange minuttene før vi fikk øye på en riktig godbit fra den afrikanske faunaen, nemlig afrikansk fiskeørn. Og jaggu var det ikke to stykker som satte seg ned i nabotreet til det de hadde hatt reir de siste årene ifølge Columbus.

Det er ikke all verden av bilde du får til på lang avstand med en 300mm, men er man stødig på handa kan man trekke motivet noe nærmere ved å beskjære bildet.

Vi snakker om elefantene vi så på andre bredden tidligere i dag og bøflene som også kommer ned og gresser i det friske grasset.

Men nå ville vi gjerne se mer til all den fuglen vi hadde sett tidligere på ettermiddagen og vi begynner å spørre om de forskjellige fuglene.

Vi kommenterer og beskriver en del av fuglelivet og Columbus blir imponert over kunnskapene våre og særlig av Fetter’ns. Vi kan ikke de afrikanske navnene, men vi vet nå hva vi ser på og kjenner de igjen fra fuglebøkene mange år tilbake.

Det er terner, hegrer, skarver, dykkere, gjess, natthegrer og ukjente vadere i strandkanten og i sivet opp langs elven.

Han vet at vi helst vil ha solen bak oss når vi skal ta bilder av fuglene, og det er ikke alltid like lett, men vi får da noen brukbare tagninger.

 

Der dukker det opp en krokodille også som ligger og soler seg i de siste varme strålene før de forsvinner. Og plutselig forsvinner krokodillen i et kast og er borte under vann. Den var ikke så stor, men vi holder oss i båten og er ikke videre fristet til et bad.

 

Nå er det jo andre ting som også holder oss borte fra badet, og de er nok farligere enn krokodillene. Det er nemlig flodhester på andre siden av elven og i sivkanten like ovenfor oss.

Columbus sier han har respekt for dem nå, for det har vært ei ku med kalv som har vært ganske hissig i det siste. Og det går ikke lange stunden før nettopp den kua setter øynene i oss og kommer svømmende mot oss.

 

Columbus har tydeligvis vært i kontakt med den før, for han gir gass på ”påhengeren” og får oss unna.

Vi har sett en fisker i kano inne ved land og lurer på hvordan han kan ferdes her når flodhestene er så hissige, men vi får ikke noe godt svar på det.

 

Men vi får en forklaring på hvilke lyder og stemninger flodhesten ikke liker, og en av dem er når landsbykonene rister sengetøyet før de legger det på sengen for kvelden. Da blir flodhesten truende og skremmer hjem husbonden som er ute og fisker slik at han kan ta seg av andre gjøremål i heimen på reint sengetøy. Høres jo fornuftig ut det J

 

 

Fiskeren viser seg å være Columbus sin bror som betyr at han godt kan være fetteren, da de ikke skiller så nøye på det. Fettere og kusiner blir like gjerne brødre og søstre og da fikk vi jo svaret på alle de ”afro-american brothers” vi stadig stifter bekjentskap med på film.

 

Det er en forklaring på alt.

 

Vi er heldige og kommer oss ganske nærme noen fugler slik at bildene våre blir fine gjenkjennende bevis når vi setter oss ned med fuglebøkene i ettertid.

 

Vi har fått oss en øl til og smaker på en dram da Columbus gjør oss oppmerksom på solnedgangen som er på gang. Så vi skrur og stiller og håper på noen brukbare bilder denne gangen. Det er ikke like lett, men vi tror nå da at det ble bra nå også.

 

Vi driver ned forbi der flodhestene holdt til, men det er mørkt og hodene som dukker opp er på langt hold.

Ikke vet vi da at vi skal få et bilde av flodhest slik vi gjerne vil se det om bare noen få dager.

 

Men det får bli en annen historie.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende